Jeg trodde ikke jeg ville klare meg gjennom det

Jeg kom på mandag forrige uke og fikk litt sjokk da jeg så avrusnings-huset, men det var fint å komme dit, og på den første dagen var jeg trøtt og gikk til sengs tidlig. Jeg våknet opp den andre dagen og følte meg okey på morgenen. Jeg var oppe og gjorde ulike driller. Rundt klokka fire begynte avrusningssymptomene mine å komme for alvor, og resten av kvelden og natta var virkelig ille. Den tredje dagen var den tyngste dagen. Det var også den dagen jeg ville dra hjem. En annen ansatt kom for å hjelpe til, og den natta var et vendepunkt. De gav meg denne nerve-assisten og det roet ned kroppen min og sinnet mitt. Etter det snakket vi og jeg sovnet. Jeg følte meg totalt utmattet. Da jeg våknet opp den fjerde dagen, var det fortsatt tungt, men jeg følte en endring, jeg følte at jeg kunne klare dette. Og, mine cravings for stoff har minsket siden den dagen. Nå var den vanskeligste perioden over og nå kom tiden hvor jeg ikke klarte å sove og jeg hadde vanskelig med å spise, men dag for dag ble det bedre. Disse dagene klarte jeg heller ikke å ta vitaminene.

Rundt den femte dagen begynte jeg å spise litt, og den sjette dagen mer, og jeg klarte å ta vitaminene og cal-mag. Søndag, flyttet jeg ned til hovedbygningen, og det gav meg et lite løft, fordi jeg kunne slappe av i tankene med å ha aktiviteter å gjøre. Jeg klarte å få sove litt mere og også spise litt mere.

I dag fryser jeg fortsatt noe, og kroppen min er fortsatt tung, men sinnet mitt har stilnet og fokusert på èn og èn ting, og håpene og dræmmene mine begynner å komme til live igjen. Så, jeg føler meg faktisk ganske bra inni meg selv.

I begynnelsen tenkte jeg at dette var bortkastet, men etter å ha hørt på hva de ansatte sa, begynte jeg å se poenget med å gjøre det. I begynnelsen var alt jeg så mørke, blod og mord. Alle spøkelsene fra fortiden, men som vi fortsatte forsvant det akkurat som de hadde sagt at det ville. I dag, gjorde vi 42 minutter med Be There med en annen student, og 28 minutter med Konfrontering også, og jeg følte meg fredfull, rolig og følte en varme spre seg inni kroppen, og nå er jeg glad jeg kan se hva som var mening med øvelsene og jeg nådde målene; som var å rolig og komfortabelt å ”være her” og ”konfrontere”.

Jeg vil gjerne takke alle som hjalp meg med å komme meg gjennom avrusningsfasen.

Student K.R.